"Våre gater, vårt valg"

"Våre gater, vårt valg"

Årets tema symboliserer innbyggernes mulighet til å bestemme hvordan de bruker byrommet. Bakgrunnen er at store arealer i byene tilrettelegges privatbilene, og arealer til fotgjengere og syklister blir nedprioritert. Årets kampanje ønsker derfor å fremme omdisponering av byarealene, og på den måten få mer attraktive byrom som gir bedre livskvalitet for alle innbyggerne i byene. Ved å redusere vår avhengighet av bilen og heller satse på minjøvennlige transportformer, kan vi gjenvinne våre gater og skape bysom er egnet for mennesker!

Fra 1950-tallet og senere har byplanleggere gitt prioritet til tiltak for privatbiler. Dette har ført til at byene har vokst utover, med spredte, bilavhengige lokalsamfunn og områder i utkanten av byene. Trafikktettheten har økt etter hvert som flere fikk sin egen privatbil. Det er bare de siste tiårene at denne trenden har begynt å gå tilbake, men i mange deler av Europa fortsetter den uavbrutt etter hvert som tallet på privatbiler øker.

Det er ulike oppfatninger om hvem som skal ta hovedansvaret for å redusere trafikken i byene, om det skal være folk flest, lokale kommunestyrer, regionale myndigheter eller nasjonale regjeringer.

Hvordan kan vi forbedre livskvaliteten i våre byer?

Det er mye som kan gjøres for å gjenopprette en viss balanse. En studie fra Eurobarometer viser at tiltak som lavere priser for kollektivtransport, utbygging av gang- og sykkelveier, innføring av adgangsbegrensninger for bestemte typer kjøretøyer og insentiver for bilpooler og bildeling kan utgjøre en merkbar forskjell for mobilitet over hele Europa.

Store og små byer kan bruke en rekke fremgangsmåter for å få bedre livskvalitet og ta tilbake gater og plasser fra bilene. Det finnes ingen enkelt oppskrift på suksess, og hver by må finne den blandingen av tiltak som passer for dem. Vi skal se nærmere på noen metoder som har vist seg å fungere i flere europeiske byer.

Ta tilbake rommet

Å erobre byrommet tilbake fra bilene og utnytte offentlige områder bedre, er en av hovedideene bak dette årets tema. To nylig gjennomførte kampanjer, begge i Belgia, har satt denne ideen effektivt ut i livet.

Byen Ghent er nå i sitt andre år med initiativet Levende gater. Kjerneideen, som ble unnfanget av 25 frivillige fra byens Klimaallianse under oppgaven med å fremstille hvordan mobilitetslandskapet i Ghent vil kunne se ut i 2050, besto i at livet i byen i utgangspunktet skulle være bilfritt. Gode tilbud for kollektivtrafikk og infrastruktur for fotgjengere og syklister skulle erstatte behovet for daglig bruk av bil til transport, mens bilpooler ville gi folk tilgang til et kjøretøy hvis de virkelig trengte det.

To gater i Ghent tok opp utfordringen med å bli Levende gater. Det ble holdt presentasjoner for alle beboere for å sikre at de var oppmerksomme på det som ble planlagt for juni 2013. Kampanjen hadde tre brede målsettinger: å eksperimentere med bærekraftig mobilitet, å skape en annen tilnærming til offentlige rom og fremme sosial samhandling mellom beboerne.

Utover disse målene ble det ikke planlagt noen faste aktiviteter for denne måneden. Sponsorer ga midler til å kjøpe benker og dekorasjoner, kjøretøyer i form av elektriske sykler og varesykler ble gitt i gave, og subsidierte billetter til kollektivtransport og drosjer ble stilt til rådighet. Virkningen av dette var at gatene ble forandret til et offentlig rom, og ikke lenger bare fungerte som en ferdselsåre som folk brukte for komme seg hjemmefra til arbeidet eller butikken.

Selv om initiativet prioriterer tiltak gjort av de lokale beboerne, var samarbeidet med lokale myndigheter i Ghent også helt nødvendig og uvurderlig. Byens miljøvern- og transportmyndigheter hjalp til med å organisere møter med politiet, sørget for tjenester som renovasjon og skaffet tillatelse til å stenge av de to deltagende gatene. På bakgrunn av det vellykkede første eksperimentet med «Levende gater» vil det bli gjennomført en ny runde med initiativer i løpet av 2014.

Piknik i gatene

Et annet godt eksempel er «Piknik i gatene», som først ble foreslått av den belgiske forskeren Philippe van Parijs. Han etterlyste mer rom for fotgjengere og fritidsaktiviteter på Boulevard Anspach foran børsbygningen i Brussel, og han brukte 1970-tallets kampanjer for en bilfri Grand Place som et eksempel på hva som var mulig å oppnå. Ut fra hans artikler i flere lokale og landsdekkende aviser samlet det seg en kampanje under navnet «Piknik i gatene».

Den første pikniken fant sted 10. juni 2012, da hundrevis av mennesker stoppet trafikken på Boulevard Anspach og begynte å spille spill, spise lunsj og hygge seg. Denne ble etterfulgt av lignende pikniker gjennom hele sommeren og en ettårsfeiring i juni 2013. Kampanjen vakte interesse hos Brussels nye ordfører, som har bekjentgjort planer om å stenge deler av byens sentrum for trafikk.

Lokale initiativer

Begge disse to bevegelsene var spontane og ikke ledet av de respektive lokale myndighetene. Hvordan kan lokale myndigheter gi støtte til bevegelser som kan skape nye ideer for omfordeling av byrommet, men samtidig ikke overstyre dem?

En god generell regel er å hente ideer fra lokalsamfunnet, lytte til innvendinger og gi rom for utvikling av løsninger, slik kommunene i både Ghent og Brussel har gjort. Å ta kontakt med lokale initiativer og miljøgrupper med en invitasjon til samarbeid om omfordeling av byrom kan også være en god strategi. For å gå ett skritt videre kan byens myndigheter gi tilbud om finansiering for innovative prosjekter og gjennomføring av tiltak, slik som Transport for London nylig har gjort.

Prosjekter utenfor Europa

Utenfor Europa gir lokale myndigheter i Los Angeles (USA) støtte til et program for oppgradering og utvidelse av offentlige rom over hele byen. Prosjektet, som har fått navnet People Street, oppfordrer lokale grupper til å samarbeide med myndighetene i utvikling av midlertidige offentlige rom for ett år, hovedsakelig ved å ta i bruk gater eller parkeringsplasser. Disse nye plassene kan bli gjort permanente dersom de får tilstrekkelig oppslutning fra lokalsamfunnet. Prosjektet har allerede skapt mange nye rom over hele Los Angeles, og myndighetene oppfordrer nå hver høst til søknader om nye rom.

Over hele verden finnes det ulike initiativer og kampanjer som arbeider på grasrotnivå for å ta det offentlige rommet tilbake, og som tilbyr grunnleggende prinsipper og verktøy til hjelp for de som vi begynne å tenke på hvordan de kan gjøre sine gater og bydeler til mer attraktive steder å oppholde seg. Living Streets Alliance og Project for Public Spaces er to slike organisasjoner, som tilbyr et rikholdig materiale og en rekke ressurser på sine nettsteder.